Mitt navn er Karen Anna Kiær.
Rogner er gården jeg er oppvokst på, og nå er i ferd med å ta over.
RideEventyr er det jeg alltid har elsket å drive med. 

Om meg og mitt liv med hester

I 1982 så jeg dagens lys, og barndommen ble tilbrakt i et sirkus av folk og dyr på Rogner. Det som manglet av naboer på samme alder ble av meg og mine fire yngre søsken tatt igjen høyt og lavt i stall, fjøs og låve. Vi ble tidlig gode på å underholde oss selv, og prosjektene var mange. Det ble bygget hytter, skrudd på maskiner og stelt dyr. Da sauene ble leietemt og vi skulle starte med innridning, så skjønte nok vår mor at det var på tide å skaffe ponni…

Jeg var seks år gammel da mamma kjøpte den første ponnien til gården; Sølvi. Sølvi kunne sine triks for å skremme små barn fra å bli hestejenter, men på et eller annet vis ble det vekket til live en sterk lidenskap. Da jeg var sju fartet jeg visstnok høyt og lavt på tur alene, og det var bare en sjelden gang innimellom at Sølvi og jeg kom hjem hver for oss. 

Da welshponnien Catriona kom til gården i 1991 ble hun ny rideponni for meg og da de voksne ikke hadde tid til å bli med ut og legge på sal like ofte som jeg ville ut og ri, så sluttet jeg bare å bruke sal. Den dag i dag rir jeg fortsatt mer uten sal enn med. Catriona brakte også uendelig mye annen lærdom og inspirasjon inn i hestelivet mitt. Fra ryggen hennes begynte jeg å flytte sauer og kveg, lenge før jeg hadde hørt om cowboyer og ville vesten. 

Et frø var sådd, og det ble welsh-araberblandingen Grim som med årene fikk overta stafettpinnen som med-eventyrer etter Catriona. Grim ble født på gården i 1994, og har uten tvil vært min læremester nummer 1. Det var han som med ro og selvtillit håndterte at jeg lærte nye ting og fikk nye ideer; at jeg plutselig skulle gjøre ting annerledes enn jeg hadde gjort før. Etter kurs i hestehåntering med Stefan Forsman på slutten av 1990-tallet så var det han som viste meg når jeg var på rett spor og når jeg hadde misforstått ting. Livet mitt med hest kan deles i før og etter Stefan sine kurs den gangen, og muligheten til å utvikle meg og vokse er det Grim som har gitt meg.

Det var en helt ubeskrivelig følelse den første gangen jeg dro av han hodelaget, og uten noen form for utstyr satt på den bare, varme ryggen hans og styrte han rundt på ridebanen ved hjelp av setet. At han både kunne kjenne tankene mine før jeg engang rakk å be om trav, galopp og vendinger, og at han også ønsket å gjøre det, føltes så ufattelig stort! 

Utover utdannelsen hestene og alle turene i seg selv har gitt meg, så har jeg en mastergrad i ressursøkonomi fra universitetet på Ås. Selvsagt med alle tilgjengelige fag om hest som ekstra studiepoeng på siden. En del av graden er også kursene i «utmarksbasert næringsutvikling»; om hvordan man tilbyr opplevelser basert på utmarkas ressurser. Underveis i studiene benyttet jeg muligheten til et år på utveksling i USA. Et naturlig valg når man ønsker å stifte nærmere bekjentskap med cowboylivet. Her falt valget på staten Montana, og i tillegg til kurs i business og management, så tok jeg blant annet westernridningskurs på universitetet i Bozeman. Sommeren ble tilbrakt på en ranch i McAllister. Det ga mye nyttig lærdom som jeg har tatt med videre når jeg trener unghester eller jobber med kveg den dag i dag. For ikke å snakke om Chico, quarterblandingen som ble importert fra denne ranchen til Rogner, og nå er min arbeidshest og firbeinte bestevenn i hverdagen på gården. 

Opp gjennom årene har det vært og er fortsatt mange arbeidende hester og ponnier på gården. Du finner mer om dem under fanen “Hester”. Spesielt morsomt er det at fjordingene og sportsponniene alle er direkte etterkommere etter de hestene som ble kjøpt til gården da vi var barn. Fordi vi har vært så begeistret for deres gode lynne og behagelige bevegelser, at vi har ønsket arvtagere. Og ikke overraskende så viser det seg å bli de beste hester man kan tenke seg; født og oppvokst i det miljøet og med på de oppgavene de skal håndtere som voksne! 

Velkommen på besøk for å møte oss!